Allerede i døren til den vakre Ostereide kirke ble vi tatt imot av en liten velkomskomite med søte biter. Og med en gang folket hadde kommet innenfor dørene tok det ikke lang tid før praten var i gang …

Marit Toft ønsket alle velkommen og delte med oss noen tanker som Gud hadde gitt henne: Opptenningsveden er helt nødvendig for å få fyr på de store vedskiene, men de store kubbene er også nødvendige for å få god fyr og oppleve varme over lengre tid. Opptenningsveden tar fort fyr, men blir den liggende alene brenner den fort opp og slukner, den gir ikke så mye lys og varme heller. Når jeg har lagt et lag med store vedskier i bunnen, legger jeg opptenningsveden på toppen. I starten brenner de alene, plutselig tar det fyr i vedskiene som har forbindelse til de små, og så forplanter det seg slik at det tar fyr i dem alle. Som kristne er vi ulike, men vi trenger hverandre for å holde flammen levende, for å være et levende fellesskap som kan gi varme til dem rundt oss. Uansett hvor små vi kan kjenne oss, så er vår flamme viktig og nødvendig, men for at andre skal få del i vår flamme, må vi ha fellesskap med dem.

André og Åshild Mjelstad ledet oss i lovsang.

Evy Solsvik delte om hva det har betydd for henne å være med i en bønnegruppe. Hun fortalte fra sin egen gruppe der kvinner fra åtte menigheter står sammen og ber. Det lå sterkt på hennes hjerte at det skjer en forandring når vi ber og sammen kan vi bringe en forandring inn i vårt nærområde når vi står sammen og løfter fram ulike områder i bønn. Vi hadde bedt mer om vi hadde visst hvor sterkt bønn virker! sa Evy.

Stine Karin Sæle delt med oss en nydelig sang hun har skrevet: Hjertebarn

Laila Nygård informerte om hvor de forskjellige bønnegruppene holder til og sa at bønnearbeid er en måte å tjene Herren på. Vi kan ha stor frimodighet når vi ber. Gud sier: Be så skal du få! Foran alle vekkelser har det vært bønn og vi kan i bønn sette foten på Nordhordland. Gud har bare ett folk, men mange arbeidslag og vi tror at Herren fryder seg når han ser folk fra ulike menigheter ber sammen. Det handler først og fremst om hjertet. Gi deg helhjertet inn i bønn sammen med bønnegruppen!

Liv Engebretsen var kveldens hovedtaler og delte med oss både fra barndommen og fra livet med Gud i bønn og hva Gud sier om bønn i sitt ord. Hun kommer fra Kvinesdal. Hun har blitt fortalt at byggingen av bedehuset hun og familien tilhørte begynte 9. april 1940. Hva tenkte de på? Invasjonen fra Tyskland må ha gått som en alarm gjennom landet, kanskje de bygget med enda større iver når faren var overhengende?

For henne ble det en stor endring i livet da det gikk opp for henne at Gud hører hennes bønner. Ja, tenk det: Gud hører mine bønner. Når vi ber gjør Gud ordet levende. Negative tanker stanser deg, ta tak og stopp de med en gang. Matt.7:8 For den som ber, han får,… Gud har bønn på planen for alle. Matt. 6:6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som som er i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal lønne deg. Bønn er hjertespråket til Gud. I Åp. 3:20 … vil jeg gå inn og holde måltid… holde måltid, spise sammen, dele hjerte, slik ønsker Jesus at vi skal være sammen med ham. Å være stille innfor Herren, klarer vi det? Gud er i den skjøre stillheten, han har så mye å gi oss og han presser seg aldri på oss.

” Believe in what you pray for!” Gud vil at vi skal være utholdende og pågående. Kvinnen har sin plass i bønn. Vi husker fortellingen om kvinnen og den urettferdige dommeren? Hun gikk forbi sin egen frykt, hun plaget dommeren til hun fikk sin rett, hun var utholdende. Etter tre år med tørke ba profeten Elia om regn, han sendte tjenestegutten opp på taket sju ganger før han så en sky så stor som en knyttneve i horisonten og så kom regnet. Vi beveger Gud når vi ber, vi må ikke gi opp. Debora var en dommer i Israel Dom. 5:7 Landsbyene lå øde i Israel, de lå øde, før jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel. Våg å stå fram slik Debora gjorde. Stå fram, vær ikke passiv. Våkn opp; sier Debora, det skal vi også si til oss selv. Hva kan jeg gjøre for å endre, styrke mitt forhold til bønn? Det handler om prioritering. Kan jeg strekke meg i mitt bønneliv? Dette er en utfordring som krever beslutsomhet i hjertet. Våkn opp! Våg å stå fram!